Siste dager i Sommerville

I morgen begynner flyttefolkene og pakke tingene våre. Vanen tro, er jeg ikke ferdig i noen av rommene, jeg har mange prosjekter som jeg ikke rekker å få gjort og Egil er busy på jobben denne uken. Like fullt; speeden opp den siste dagen, og på torsdag flytter vi inn i serviceleilighet. Det er vemodig og rart, men helt ok også. Nå skal jeg avsted til printeshoppen for å lage en bok av bloggen. Slik at når vi blir gamle og grå kan vi sette oss i kroken med denne minneboken.

24.juni

Først: Neste år, når vi har blitt hardbarkede vestfoldinger, har vi hatt fri denne st.Hansdagen, og vil nok finne det helt naturlig. Nå virker det litt fjernt, må jeg innrømme.

I dag var Peder og Aurora hjemme fra skolen. Peder fordi Sunniva skulle tilbringe deler av sin aller, aller siste dag i Singapore hos oss, og Aurora var våken i natt og sov lenge til morgenen. Sunniva, Peder og Aurora lekte kjempefint sammen i mange timer, helt til foreldrene kom og hentet Sunniva, og vi måtte si farvel til Åshild, Karl, Marte, Daniel og Sunniva. Litt trist, men gode minner og en visshet om at vi skal se dem snart igjen, gjør at det ikke er noe å gå og sture for. Vi vil i alle fall ønske dem en god tur i natt!

Til middag, som besto av ovnsbakt laks med tilbehør, hadde vi sveitsiske Camila som gjest. Det var trivelig som alltid. Ungene var stupis etter den lange dagen i går, så de la seg fint. Aurora forkynte klart og tydelig at hun ikke var interessert i å spise middag. Hun gikk og la seg i vår seng kl halv sju, og sovnet. Det kan bli spennende å se om hun våkner og er sulten i natt eller om hun er så trøtt at hun sover til i morgen. Om jeg skal velge, tar jeg det siste alternativet.

Her er et bilde som er tatt for noen dager siden. Alle tre jentene ligger i Auroras seng. Hun i midten var i dag med sin mor og far og fikk fast oppholdstillatelse her i Singapore. Vi kan hente beviset, det såkalte "green card"et 29.juni, litt under en måned før vi forlater byen. Da har hun det i alle fall.. Å få tatt passbilde av en liten unge som ikke kan sitte og ikke har hals er utfordrende, men etter mange forsøk ble det til et godkjent bilde.

Nå er det blitt såpass sent her at vi uten å skjemmes kan gå og legge oss, så det skal jeg benytte meg av. Ha en fin kveld!

St.Hansaften

I dag er det jammen st.Hansaften gitt.. For undertegnede har det vært en innholdsrik dag. Den begynte med et enjo (www.enjo.net)kurs hos ei som jeg har møtt på Sjømannskirken. Det var gøy, for damene var veldig med på notene om miljøvennlig vasking.

Etter det vendte jeg snuten hjemom for å fyle bilen med glade barn som var klare for beachen. Therese med unger og Åshild med unger var der, og ungene hadde det knallers. Først ble det overskyet og det blåste mer enn det pleier, så kom de mørke skyene over oss med et kraftig regnvær. Helt perfekt for ungene som lekte i et par timer med vann og sand mens mammaene satt trygt under tak og så på.

På vei hjem stakk Peder og jeg oppom for å si hadet til Peders svenske klassekamerat, Ella. Hun reiser til Sverige i dag, og er ikke tilbake før vi har reist. Hun synes det er ergelig dette her, for hun har tenkt å gifte seg med Peder, men det er lite tråkigt at han inte skal komme tilbake hit til Singapore..

Etter det, rakk vi å være hjemme en liten stund før vi skulle ut igjen. St.Hansfeiring på Kirken. Det begynte kl 19, og det er vanligvis leggetid her i gården. Ungene holdt fint ut hele kvelden, selv om de var skikkelig trøtte i bilen på vei hjem i 22tiden. Under følger bilder fra kvelden:

Regner med at det har blitt feiret rundt om i Norges land i dag også. Vi hadde det kjølig og godt, etter Singaporestandard i dag. Rundt 25 grader, tror jeg. Ønsker dere i alle fall en fin kveld alle sammen! Nå er det sengetid for oss.

lørdagskveld

Peder og Ingrid Mathea lager stooore såpebobler i bursdag for et par uker siden. Peder vant konkurransen om å lage den aller, aller største bobla, og tok sjenert imot æren for det.

Her er Aurora i aksjon med medisinen, som hun husker på, og gir seg selv. Vi hjelper henne med å få antibiotikaen inn i sprøyta, men vann (bonusen) i sprøyta trekker hun opp selv.

Det er lørdag og vi har hatt en finfin dag. Fin uke også, uten de store begivenhetene som vi kan skrive hjem om. Maja har vært kraftig forkjølet, og ikke hatt stemme, stakkar. Det har betydd at jeg har måttet holde et øye med henne nesten hele tiden, fordi vi ikke hører at hun gråter. Nå er hun heldigvis mye bedre. Fortsatt sår hals og litt hoste, men bedre enn det har vært. Hennes tufshet har ført mine tanker hen til alle de utallige foreldrene i verden som ikke har hverken penger eller tilgang til noe slags helsevesen. Hvor ufattelig trist og skremmende det må være og oppdage at barnet er sykt, og vite at det er godt mulig at det aldri blir friskt igjen selv av en sykdom som for oss i den vestlige del av verden ikke ville vært alvorlig. Det er ikke meningen at man ikke skal sette pris på det man har selv om vi har det veldig godt og våre barn stort sett er friske, men en tankevekker som får meg ut av komfortsonen har jeg mer enn godt av. Dagens lille oppfordring: finn noen som hjelper barn som ikke har det så godt, og sett over en passelig sum penger til dem. Det gjør ikke noe om det svir litt på våre fete lommebøker... Jeg har sagt det før, og nevner det igjen: sjekk f.eks www.kambodsjalive.no

For tiden hersker det oppbruddstemning, som jeg har nevnt på før. På torsdag lekte Peder med sin svenske venn, Charlie, for siste gang på skolen. Charlie dro på ferie til Sverige og kommer tilbake til Singapore etter at vi har fordunstet fra byen.

Snakk om oppbrudd, nå er det leggetid her. Ha en fin lørdagskveld, folkens!

Denne vakre junihelgen..

Denne helgen hadde de fleste i familien ingen planer. Ingrid Mathea overnattet hos klassevenninnen sin, og ble der hele lørdagen, og hadde hatt det kjempefint.

Resten av gjengen var invitert på roti pratafrokost hos Handelands. Tuva og Oddvar freste på markedet med Vespa´n, og kom hjem med roti prata under setet... Roti prata er en slags indisk pannekake, og kan nytes med eller uten tilbehøret, en indisk god saus som den kan dyppes i.

..og limejuice på styret.. Her i Singapore er det vanlig å kjøpe drikke i poser. Taxisjåførene har gjerne en hengende ved rattet et sted når de er på tur, mopedister har de på styret, ogfolk går rundt med disse posene. Dette var min første posedrikk i Singapore, men våre verter er garvede markedshandlere, og nyter dette støtt og stadig.

Tinde og Aurora er gode venner

Denne helgen har vi badet masse. Herlig og sitte i timesvis ved bassenget og bare ikke gjøre noe. Søndag badet ungene i 4 timer, og vi spiste og koste oss der. Her bader Karl med ungene. Det er trist at Sommervilletiden nå løper med stormskritt mot slutten. Våre naboer flytter ut herfra mandag.

Her er vår gode nabo Åshild. Hun er blandt annet Sunniva (Peder sin beste venninne) sin mamma. Her sitter hun på restaurant med Maja, sitt fadderbarn.

Da vi skulle til resauranten lørdag kveld, kjørte vi bilen inn i denne heisen, trykket inn en kode på en maskin og bilen ble automatisk (tror vi) plassert et eller annet sted i parkeringshuset. Da vi skulle hente bilen, trykket Egil inn koden igjen, og bilen kom tilbake der vi hadde parkert den. Fasinerende! Karl (mannen til Åshild) og Egil har blitt bedt om å se veldig glade ut for dette her av fotografen.

Nå er det blitt mandag morgen her i byen. Ha en god uke, folkens!

Etter fem dager hjemme, og litt forverring i hosten, tok jeg med Aurora til legen i dag. Hun hadde infeksjon nederst i venstre lunge, og fikk antibiotika. Håper den funker fort, for det er ikke noe gøy å være syk.

I går knipset jeg dette på Sjømannskirken, av Therese, husmor på Kirken og min og familien sin gode gode venn. Med på bildet ble visst et bilde som henger skeivt, deler av biblioteket og et norsk troll. Som dere også kan se, skinner solen vakker inn gjennom døra, som forøvrig er åpen for alle...!

Når Peder begynner å få hår som stikker over ørene, synes mamma det er på tide å ta en tur til frisøren. Da ringer vi dem en halvtime på forhånd, og spør om de kan klippe håert på tre barn. Denne gangen kunne de om 45 minutter. Så er det å sette Bjørntvedt Husbybarna på rekke og rad i stolene og la dem klippes. Resultatet denne gang: Aurora: vanskelig å se forskjell, Ingrid Mathea: litt vel kort etter hennes egen smak, men veldig godt og mykt hår, for frisøren vasket og fønte det. Peder: veldig kort sommersveis som han selv og alle andre synes var veldig fin.

Dagen har vært god, og nå er det duket for en god natt der det skal soves godt!

Sånn er det nå...

De siste dagene har det ikke skjedd så mye. Auorora har ikke vært helt i form. Jeg hentet henne på skolen på mandag, og hun var hjemme både i går og i dag. Hun hoster litt, og har vært våken på grunn av dette på nettene. I tillegg er hun snørrete og har hatt litt feber. "Jæie litt SYYK" sier hun selv. "Må sove". I går sov hun masse, men i dag var ikke det så aktuelt. Vi har spilt puslespill, lest litt, tegnet, sett film og kjedet oss endel. Etter at de to andre har kommet hjem på ettermiddagene, har det vært full rulle. En småsyk, sår Aurora er et perfekt erteobjekt.

I dag prøvde jeg å ta noen bilder av Maja. Kameraet har vært til reperasjon og det var godt å ha det tilbake, i fungerende stand. Hun vokser stadig. Nå har hun begynt å smile, sånn viljestyrt også. Hun er mye mer våken om dagene, men kan også sove lange lurer. Noe rutine har vi ikke innarbeidet. Regner med at det må lages nye når vi kommer til gamlelandet uansett.

Mandag kveld var ei venninne fra Skien innom. Trude jobber i REC/ Scanwifer og er på buisnessreise. Det er tredje gangen hun er i Singapore, og det er så hyggelig at hun tar turen innom oss når hun er i byen.

Selv har jeg tatt opp igjen serietitting på DVD. Det er leenge siden vi så "Sopranos", og jeg har en hel sesong igjen, så den har jeg funnet frem igjen nå et par kvelder, for Egil har vært i middager.

Radiza har eksamener denne uken, og er opptatt med det. En i dag, to i moregn og en på fredag. Håper det går bra, det er visst ikke lett, og hele klassen hennes ga visst nesten opp da de fikk utdelt eksamen i dag. Bare ti av hundre spørsmål fra boka, visst. Jeg må innrømme at jeg ikke er det minste misunnelig på henne...